I lokalavisen har det vært leserinnlegg om drikkevannskildene til Nord-Odal kommune. Det kommer en rekke feilaktige påstander som kan skape lokal utrygghet, så vi ønsker her å gi riktige faktaopplysninger om saken. Ønskes ytterligere informasjon finnes det i NVEs dokumentasjon i konsesjonen, detaljert omtalt blant annet i MTA-planen.

Planleggingen av vindkraftverket i Nord-Odal har pågått i nesten ti år, og det har blitt gjennomført en rekke grundige konsekvensutredninger før prosjektet ble satt i gang, deriblant forhold rundt drikkevannskildene i området. Disse er kartlagt og hensyntatt, og omfattende dokumentasjon beskriver og viser at arbeidet gjennomføres forsvarlig.

MTA- og detaljplan ble utarbeidet etter en omfattende samrådsprosess med grunneiere og Nord-Odal kommune. Det ble utarbeidet ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) med tilhørende tiltaksplan for drikkevann, med analysemøte hvor både kommunen, brannvesenet, Juptjenn vannverk og Mattilsynet var representert.

Som overordnet prinsipp og utgangspunkt skal utslipp til grunn og vann ikke forekomme hverken i anleggs- eller driftsfasen av prosjektet. Det er derfor lagt til grunn rutiner og retningslinjer for anleggsarbeidet og i driftsfasen, for å minimere risiko for uønskede hendelser.

Noen viktige overordnede prinsipper for prosjektet er:
• Alle turbiner skal driftes på sikker måte med rutinemessig vedlikehold
• All aktivitet som medfører risiko for forurensning skal gjennomføres etter fastsatte rutiner
• Gråvann/ svartvann vil ikke bli tillatt sluppet ut i terrenget og skal oppsamles i dertil egnede beholdere og innleveres/ destrueres iht. myndighetenes krav
• Lagring og påfylling av drivstoff skal skje på fastsatte plasser
• Alle maskiner skal sjekkes for lekkasjer og generell tilstand og det skal finnes nødvendige absorbenter i alle anleggsmaskiner.
I anleggsarbeidene vil det spesielt legges vekt på hvordan man arbeider i nærheten av bekker og vann.

Sikring av drikkevannskilden i anleggsperioden

For å sikre drikkevannskilden Svarttjern er det innført lysregulering (styring av trafikk pga smale veier/unngå møtende trafikk). Videre er det kommet på plass siltgardin i vannkanten samt oljeabsorberende lense for å hindre/begrense eventuelle utslipp. For å holde kontroll på eventuell endring av vannkvaliteten er det etablert et automatisk måleprogram for vannet. Siltgardinen overvåkes med drone.

Ingen av turbinene står i nedslagsfeltet til Svarttjenn eller Steintjenn.

Konsulentfirmaet Rambøll har gjennomført nye undersøkelser og vurderinger av grunnvannet. Hydrogeologer har utført en GIS-analyse av nedslagsfeltet til Svarttjern. Deretter ble grensen gått opp og justert i felt av hydrogeologer. Feltvurderingen er basert på synlige terrengformasjoner, og retninger på vannveier i terrenget. De skriver i sin rapport at terreng, geologi, sprekkemønster og justert nedslagsfeltet viser at vannet ikke renner ned i vannverkets nedslagsfelt fra turbinpunktene.

Alle turbinene har oppsamlingskar under i tilfelle oljelekkasje. Karene er store nok til å samle opp all olje som finnes i turbinen.

Konklusjonen er at disse to uavhengige barrierer regnes som tilstrekkelig for sikring av vannkilden.

Erosjon og plastavfall

Det har også kommet påstander om at det skal falle ned enorme mengder plast og/eller epoxy fra turbinene som kan ødelegge drikkevannet. Dette er fullstendig feil.

Innhold som sand eller salt i lufta, regn, is, temperatur, renhold og til en viss grad bladdesign er forhold som kan føre til erosjon. Skremselsbilder på nett er gjerne av gamle, dårlig vedlikeholdte turbiner på steder hvor det er mye sand, f.eks. Gran Canaria.
Det forventes en svært lav grad av erosjon i Odal vindkraftverk fordi flere av de forholdene som kan bidra til erosjon ikke er til stede. Nye turbiner har så og si ingen erosjon, og vi vil sørge for godt vedlikehold for å unngå det videre i driftstiden.

På våre turbinblader brukes et lag med polyurethane som demper kraften til de partiklene som treffer bladet. Det vil også bli utført jevnlig inspeksjon og godt vedlikehold av bladene for å stoppe en eventuell utvikling av skade.

Konklusjonen er at erosjon er et marginalt problem med dagens turbinblader.